Vil du være med så heng på.....

Dagene går, de flyr av sted og livet passerer forbi som en i film som spoles fremover på hurtigknappen..... Eller er det jeg som løper gjennom dagene, livet og de små øyeblikkene? Jeg vet sannelig ikke hvem som løper fra hvem jeg? Men tror det  snart er på tide å trykke på pauseknappen, kanskje stoppknappen og!??
 
Jeg rekker liksom ikke å nyte hver dag fult ut som alle skryter så av... Ikke er det plass til så mye spontanitet i hverdagen eller, jeg har peila meg inn på et spor som skal få meg fra mandag til fredag uten de altfor store utfordringene, og om det plutselig skulle dukke opp noe fremmedelementer på den linja er jeg usikker på om det blir full kræsj eller kjærkomment avbrekk?! På morgenen er Kjæresten er iallfall på et annet spor enn meg, Hurtigtoget eller Flytoget er hans tog. Jeg derimot, er på et gammelt slitent togsett med knirk i hengslene og dårlig med benplass... Det er ikke mye familiekos om morgenen nei;) Da er det det viktig at alle vet sin plass og jobb på morgenen - nemlig la mor sjøl få slentre på sitt eget spor - halvt i svime i mangel på søvn!
 

Mor sjøl i overlevelsesmodus på morgenkvisten.... (Kilde: www.worldoffemale.com )

 
Dagene styres av ulike aktiviteter for store og små, huskelister, ukeplaner og lekser som skal gjøres godt x 3, huset skal få sin daglige dose med nødvendig omsorg, jobbens krav og forventninger som gir mat på bordet skal håndteres, unger som skal oppleve kos og moro, kjæreste som skal ha tender care og husfrue som skal litt av alt:) Slik er livet som småbarnsmor - et lykkelig, men hektisk fiskebolleliv! Rundt og rundt, dag etter dag, uke etter uke! Igjen og igjen.....
 
Dagene starter med trøtte grynt på hver våre togskinner, men avsluttes på endestasjonen med trette smil fra trollunger som gir deg den beste klemmen hver kveld med stoooore utsagn om at man er den beste moren i hele verden:) Bare fordi man har fulgt dem til skolen med en klem, forsøkt å lage gode matpakker, laget sunn og enkel middag, hørt de i leksene, mast på at de må rydde opp møkkete sko, lært dem forskjell på inne- og utestemme, sett på barne-tv med dem, lært dem viktigheten av å pusse tenner godt, være god mot alle og vaske hender med såpe.... Alt bare fordi man er så heldig å være mor til to trollunger:)
 
Livet er herlig! Men av og til er det greit å trykke på pauseknappen og ta en skritt til siden så man ser livet i sin helhet:) I sakte film!
 
I helga hadde vi noen slike dager! Fotballkamp, sykkeltur, brettspill, venninnebesøk, "Skal vi danse?", saft og ferske boller på trappa.... Herlig!
 
Og på søndag hadde vi siste del av vår årlige veddugnad - denne gangen skulle veden opp fra skogen og legges opp hjemme. Alle er like ivrige og arbeidssomme ( iallfall med en sjokoladeplate og ei saftflaske på lur) og innsatsen gjør at veden var lagt opp pent og sirlig på kort tid! Så moro å se ungene jobbe sammen med oss!

Mye varme i dette; hogging, kvisting, dra frem tømmer, kappe, legge opp og få hjem,
men ikke minst alle familiedagene:)

 

 

 

Far og datter klargjør dagens økt



 

Tassen utbrøt gang på gang: "Dette er livet det!" Det varmer flere ganger enn akkurat når vi fyrer den:)

Tassen tar seg en hvil i bakken med en sjokoladebit før han tar fatt på veden igjen. Målet er å bli som Hulken, og det tror vi bølir neste helg - han trener litt hver dag;)



 

Ha en herlig uke i høstsola!

 

Klem