Jomfruturen

Etter å ha lest flere blogger det siste året har en liten spire begynt å gro.... En liten kreativ spire som ønsker å prøve seg i den store verden. Og alle har vi vel lært at man skal følge sin indre stemme...


Vel, stemmen vet ikke hva den skal snakke om da!  Noen racer på interiør er jeg ikke, bare en stoooor forbruker av intriørblader i alle farger og stiler. Har nå heller ikke klart å finne en stil å lande på, foreløpig er den en personlig miks & match av Ikea, arv, barnekunst og mangel på balanse. Men det er nå et hjem - et godt og trygt hjem for familien Fryd!

Noen blogg om utsøkte kokke- eller bakekunstner kan jeg jo heller ikke lage. Kommer nå fra en solid familie som alltid har vært glad i mat og det søte, det merkes på vedhenget rundt midjen. Starter alltid mandagen med gode forsetter, men etter en laaang dag på jobb og en viljestyrke like sterk som.... hmmmmm.... Mat er en nødvendighet for å overleve, for det sosiale og for livskvaliteten - så bokhylla er flust av kokebøker med flotte bilder som frister. Men i mangel av en lekker sølvgrå Kitchen Aid så blir det liksom ikke like moro og lett å lage god mat.... Ok, det er et pressmiddel ovenfor Herr Fryd, men foreløpig er ikke hintet tatt...

Noen blogg om store samfunnsproblemer kan det ikke bli for der har jeg lite fornuftig å si desverre. Mine meninger henger liksom ikke helt med andres fornuftige og kloke refleksjoner og meninger... Jeg er beklageligvis utstyrt med særdeles kort lunte (fra min mors side) og en stor dose usaklighet når jeg ikke klarer å formidle min argumentasjon over på andre. Og med selvangivelsen som kom i posten i dag er det duket for nok en slitsom og irriterendes kveld med lesing av veilederen til selvangivelsen (Ja,ja ... Jeg vet hva som er viktig med skatt! Men hvorfor er det alltid jeg som skylder?? Blir jo ingen Kitchen Aid av det!) Så for å unngå unødvendige diskusjoner blir ikke dette en blogg om de store temaene!

Så hva sitter vi igjen med da? Jeg tror veien får bli til mens vi går den jeg..... Men familie, venner, gode øyeblikk, refleksjoner.... Det er viktig det! Mine to trollunger - Frøken Fryd og Tassen, min beste venn og mann - Herr Fryd. Mine herlige og omsorgsfulle foreldre, min lekne og alltid støttende søster med familie, snille og hjelpende svigerforeldre... Hva hadde vel livet hvert uten dem? Venner, naboer - fargeklatter i en hektisk hverdag - energibomber som bidrar til balanse i sjela. Dyktige og kreative kollegaer som alltid yter det lille ekstra og gjør en stolt av yrket sitt. Et hjem, en hage, årstider, blomster, fritid, aktiviteter.... Veien blir til mens man går!

Ha en fin kveld med dine!