Man er ikke eldre enn man føler seg, blir det så selvsikkert svart når man gremmes over egen alder som tikker standhaftig mot det uendelige....
Joda, det stemmer det, men det er ikke alltid man føler seg som en energisk, flott og oppdatert kvinne i sin beste alder! Er ikke like lett å føle seg ung og i begynnelsen av 30 årene når man står der med blek vinterhud (skulle tatt solarium, men det blir nedprioritert mot å nyte sola gjennom stuevinduet), grå hår som kjemper seg frem (til tross for at månedsbudsjettet dekker hårfarge), ekstra kosekilo (som absolutt ikke er like kos å få av), morgentrøtt Frøken Fryd som plutselig får blackout om hva man skal ha på seg når gradestokken viser ti kalde (og mor sjøl skulle sovet to timer til) eller det beste man foretrekker når man har barnefri er å sitte i sofakroken med en tankeløs komedie og et glass iskald cola (når man egentlig burde slått ut håret og inntatt litt finkultur på byen i høye hæler og et glass med noe dyrt og sprudlende i). Den beste alderen er vel forbigått for flere år siden....?!
Den beste alderen var vel som 6 åring da man hadde hele livet sitt i nabolaget hvor man hadde venner og fiender annenhver uke, hvor vi kjørte sparktog med livet som innsats i siste sving, hvor man sparka fotball på bana med råe taklinger og et bredt smil om munnen. Da man ikke hadde andre problemer enn å måtte spise grønne erter for å slipppe å gå på rommet... Det var vel den beste alderen?
Eller var det da man som 10 åring feiret bursdag i hovedstaden med verdens kuleste tante og onkel, var en kløpper på skolen og hoppet strikk i frimenuttene med rå spenst? Da det eneste som var leit var at håndarbeid var et herk og at man ikke fikk være oppe like lenge som de kule...
Men det var en bra alder å være 16! Morsomme jentekvelder, flotte og lojale venninner, flørting, rask og sterk på fotballbana - det var flott å være på starten av det voksne livet! Men det var slitsomt med alle kvisene, usikkerheten, karakterjaget, det store spørsmålet om hva man skal bli? Hvem er man?
Men det å være 20 år var en bra tid! Ung, nyforelsket, under utdanning, en racer på tequilashots, fester, udødelig og hele livet ligger foran en. Det var gylne tider det:) Men så var det fortsatt rester av usikkerhet på hvem man er og hva man ønsker med livet...I skyggen gjemte voksenlivet seg med plikter, krav og forventninger.... Men man taklet alt!
25 år var stas - nybakt mor, flott hus, god jobb og en snill mann. Mye kos,gylne øyeblikk og midt i 20 åra. Det er bra det! Men herregud så slitsomt med nattevåk, usikkerhet om man gjør det riktig med minstejenta, regninger, voksenliv og alt....Og hvor er jeg egentlig blitt av oppi alt dette??! Hvem er jeg? Skulle av og til ønske man var 6 år igjen....;)
Krise var det å bli 30!!! Det magiske og skumle tallet.... Nå må man være voksen nå... Fornuftig, ansvarlig, flink....og kjedelig? Og er man 30 er det jo bare rake veien en vei.... Uff!
Men nå, snart 34 år, med eller uten grå hår, men blek eller solbrun hud, med eller uten kosekilo, med sure eller blide unger, nå har jeg funnet meg sjøl. Jeg tror nok jeg står ganske så bunnsolid her jeg står nå - midt i 30 åra - med alt som gjør meg lykkelig rundt meg hver eneste dag. Joda - det er risikosport å stå opp hver dag, skummelt å oppdra unger og betale huslån. Jammen er det også ikke alltid like kult å ikke vite hva som er på toppen av musikklista eller henge med på klesmoten... Men det får så være! Jeg er meg, jeg er mor, jeg er kjæreste og jeg er sikker på den jeg er. Tror jeg aldri har hatt så mye sjøltillit og trygghet på meg sjøl enn i dag.
Så kanskje man ikke er eldre enn man føler seg, kanskje hver alder er den beste? Jeg føler meg litt som en unge med all barnslighet og lekenhet, litt som en tidlig tenåring med en naivitet om at alt ordner seg, som en 20 åring med uansvarlighet og tro på at man er den kuleste, men i bunnen har jeg tryggheten på hva livet er, hvem jeg er og hva jeg kan oppnå. Så altså er det beste fra hver alder noe man tar med seg inn i det neste slik at summen blir der man er nå:)
Det var dagens peptalk til meg selv:)
Ha en fin tirsdag!
Klem
