Av og til blir jeg overmanna av alt for mange tanker, følelser og maktløshet. Alt roterer som en virvelvind oppi hodet og ingen tanke får blitt ferdig tenkt før det kommer en ny fra en annen kant... Jeg vet ikke hva som utløser virvelvinden hver gang, men i dag har jeg stått midt i øyet av virvelvinden og forsøkt å hoppe ut - med dårlig hell gitt. Men jeg vet at kaoset i dag ble utløst av Tassens rutinekontroll på sykehuset!
Nyrer, urinveier, Emblakrem, usikkerhet, kreatinin, diett, forklaringer og diskusjoner, medisiner, kirurger, blodprøver, sykehus, resturin, tilrettelegging.... Bla-bla.... Kjente ting for Tassen og oss - vår hverdag, men som har blitt mer og mer en hverdag vi ikke tenker på i det vanlige. Automatikk, vanesak og tilpasning - alt går om man må! Merkelig, men slik er vi mennesker satt sammen. Men av og til blir man minnet om hverdagen som lurer bak der...
Kontroll i dag ga nye svar, men også flere spørsmål og tanker. Ultralyden av urinveiene overrasker hver gang - er anatomien virkelig så ille når han er så fin og frisk? Hvordan er det mulig? Og hvor lenge holder det...? Når vil nyrene slippe taket med en raskt voksende kropp? Vil kroppen holde tritt med en aktiv gutt som snart skal begynne på skolen? Når starter en "ny" hverdag med nye medisiner, nye rutiner, nytt sykehus og nye bekymringer?
Så i dag overmannet alt meg med full styrke; kvalmen bølger som i en storm, tårene truer med å sprenge demningen... Virvelvinden hadde kontrollen! Jeg innså at jeg hadde lite fornuftig å utrette på jobb og tok dagen tidlig. Jeg begynner på nytt i morgen tidlig!
I morgen er det en ny dag, nye muligheter, nye positive tanker - og jeg skal benytte meg av det:) Men i dag orker jeg ikke det, i dag vil jeg bruke tiden på meg selv og mine tanker og bekymringer - for de er der og de kommer opp på overflaten av og til - for å minne meg på at livet skal leves:)
Klem til dere alle
Krysser fingrene for at alt går bra!! <3 klem Linn
SvarSlettHeisann...
SvarSlettJeg ble så gla når jeg oppdaget at du har blitt en "blogger" Rita!! Liker virkelig å lese det du har på hjertet og har egntlig savnet å lese innleggene dine på Myspace(eller hva det nå het..). Du er go til å skrive og det er lett å sette seg inn i livet deres med det du skriver..Go Rita!!!
Jeg kommer til å bli en ivrig leser på bloggen din og håper du fortsetter med det videre oxo;o)
Det er lov, og ikke minst nødvendig å kjenne på disse følelsene. Syns du er tøff som klarer å beskrive de så godt, og det kan jo være god hjelp. Håper veslegutt holder seg frisk lenge lenge, og skulle noe dukke opp har han verdens beste mor og far til å ta vare på han. Håper dagen i dag er bedre. Stor klem :)
SvarSlett