Barnelærdom....eller latskap?

Ansvar! Hva er det? Og hva betyr det egentlig for folk flest?

Tror vel egentlig at folk flest vet det, men for å ta en liten påminnelse på det som Frøken lærte oss allerede i 1. klasse og som foreldrene våre prenta inn i oss da vi ikke spiste opp de usmaklige grønne ertene.... I Wikipedia var det en ganske flytende og vid (men ansvar er vel også noe stoort og viktig) beskrivelse på ordet ansvar:

"Ansvar er et flertydig ord som kan brukes om forskjellige begreper, særlig:

• oppgave, oppdrag, aktivitet, arbeidsområde og lignende
• forpliktelse til å gjøre eller unnlate noe i moralsk, etisk og/eller juridisk forstand
• risiko i betydningen å bære konsekvenser av en uventet utvikling: vanligvis om det negative, det vil si å bli bebreidet, gjøre merarbeid, dekke utgifter og annet, men også om det positive, å få ros og annet som er fordelaktig
• erstatningsansvar (juridisk)
• strafferettslig ansvar (juridisk)
• konstitusjonelt ansvar (juridisk)."

Ukjent kilde

Jeg er oppdratt med stort fokus på ansvar - ansvar for eget liv, ansvar for de rundt meg privat, på skolen, i jobbsammenheng og ovenfor fotballlaget/idrettslaget og ikke minst verden generelt. Konsekvenser for mine handlinger har jeg lært tidlig - ansvar! Respekt for andres tid, meninger og eiendom - ansvar! Være lojal, pliktoppfyllende og snill - ansvar!

Jeg mener at mine foreldre har oppdratt meg bra - jeg er blitt en ansvarsfull person - på godt og vondt kanskje, men det får så være... Jeg mener at de tingene jeg har gjort er blitt utført med stor ansvarsfølelse ovenfor den oppgaven, det arbeidet jeg har gjort og jeg er stolt av det! De rundt enn setter pris på at man tar ansvar, og egentlig.... Egentlig er det vel bare snakk om vanlig fornuftig folkeskikk??! Det er vel ikke noe stor prestasjon å være ansvarsfull?

Men jeg blir overraska over hvor mange det er som egentlig ikke er i stand til å ta ansvar for egne handlinger, egne liv og egen jobb, men samtidig krever og forventer at "alle" andre skal ta ansvar! Hva er det da? Hvordan kan man forlange det av de rundt når man ikke yter det samme tilbake? Det er provoserende!! Og for de rundt blir det utrolig slitsomt å hele tiden måtte ta ansvaret som ikke tas av den ansvarsløse...

Ukjent kilde

Men nok om mangel på ansvar hos andre. Har de ikke lært det i barndommen så har vel den båten seilt...eller...? Jeg tror at mitt "snill-pike"-syndromet er en årsak av at man har lært mye om ansvar, og som jeg skrev kan det være både på godt og vondt. Man får mye respekt, positivtet og gode tilbakemeldinger på  å vise ansvar. Men jammen er det slitsomt i perioder og! Kanskje om man klarte å gi litt F... innimellom så sov man bedre om natta? Eller slapp mer eller indre kronisk dårlig samvittighet? Men hvordan klarer man å fire litt på egne krav?

Jeg tror jeg skal lære av denne grommingen og ta noen rolige pustepauser mellom hver gang ansvarsgenet slår til (og kanskje la de andre ta lærdommen selv).Og det hjelper jo selvfølgelig på at man har en herlig gjeng med frustrerte nabofruer som man av og til kan være litt ansvarsløs med;) En stor dose nabofruer, en dæsj vin og en god håndfull latter er det beste som finnes! Så er dere klare jenter??

Så ha en god, litt slitsom og ansvarsfull uke!

Klem

(P.S. Jeg har ikke fasitten på rett balanse mellom ansvar og ansvarsløshet.... Bare ville diskutere den litt;))