Grønn terapi og ertetomater

Juksebilde da mine ertetomater
ikke er store nok til kameraet.

Som tidligere skrevet var jeg eplekjekk og gikk til innkjøp av en tomatplante, og for å være helt ærlig er jeg usikker på hva slags tomatplante jeg har kjøpt, men han har nå uansett fått plass i beste solveggen og fått rikelig med drikke. Noe tro på at den skulle gi avkastning har det vel ikke vært... Men man kan jo aldri slutte å håpe;)

Og på min daglige grønne terapitime i hagen hvor alt blir studert nøye fant jeg ut at jeg måtte knipe tomattyvene etter å ha lest en vettug og forståelig forklaring på hva en tomattyv er hos Anne i Moseplassen. Så jeg knep 15 tyver og stooor var begeistringen da jeg oppdaget tre - 3 -  grønne tomater godt gjemt under noen blad. Riktignok ikke større enn en stor ert, men vi har da alltid hørt at størrelsen ikke er viktigst... Så moro!! Mine tre første tomater! Og gjett om de skal få omsorg og kjærlighet:)

Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg skal være så grådig at de skal ingen få smake på! De skal få vokse i all hemmelighet til de blir på størrelse med en stor drue, røde som epler før jeg plukker de. Da skal jeg smøre meg en god blings med ovnsbakt leverpostei og "hjemmelaga" tomatskiver på. Så skal jeg snike meg ut i hagegynga med et pledd og kose meg med frokosten i stillhet og nyyyyyte tomatene mine;) (Men kommer det flere tomater skal jeg selvfølgelig dele de, men inntil videre... MINE!)


Er en god følelse å få til noe, at noe gror og ser ut til å trives. Gir mersmak til å prøve mer! Men vi får ikke ta oss vann over hodet og drepe all spireglede... Neste år skal jeg lage meg en liten grønnsakshage. Men i mellomtiden skal jeg vise noen bilder av hagen vår som foreløpig er et stort prøveprosjekt;)

Rosehagetornen min som jeg fikk til min 25 års dag av mine ene tante. Et spennende tre med mosegrodde grener, knøttsmå roser som åpner seg slik at treet blir som en fyrverkeri av rosa diamanter.

Tassen og Frøken Fryd har plukka sommerbukket til heldige meg <3

Masser av rips.....Mmmmm... Bare venter på å bli røde slik at de skal få kose seg i en bolle med vaniljesaus og sukker...

Moreller som jeg håper vi skal få smake før trosten tar de.

Hvem kunne tro hundekjeks fra grøftekanten var så pent?? Men etter ganske så mange buketter fra trollunga så har man funnet ut hvor fine de er...

Et lite glimt av vinterassen vår i bakgrunnen.

Og med disse bildene ønsker jeg dere en fortsatt fin kveld og håper den kommende sommeruka blir god:)

Klem