Vekkerklokken, regnvær og magefølelse

Noen dager bør man bare snu seg med ryggen til vekkerklokka og  sove videre uten å starte på dagen (det  burde være lovpålagt)... Men man vet jo egentlig ikke hvilke dager man burde la være å stå opp før det er for sent. Et tegn i dag burde vel ha vært tordenbraket (det er jo høsten, skal ikke være lyn og torden da??!) som sprakk den søte prinsessedrømmen brutalt 15 minutter før klokka skulle kime. Det burde vært et tydelig tegn... Men det var det ikke da man trøtt og forvirret stod opp og gjorde unna det vanlige automatiske morgenritualet. Rutiner er alfa og omega, spesielt på morgenen.

Det grå og våte været stod i sterk kontrast fra det fine og varme sommerværet som vi opplevde i går (solvarm bil, høy musikk på bilstereoen, is og sen kveld er herlig det). Det og burde være et signal om at dagen ikke var den beste! Rutiner er gode å støtte seg på for at alt skal gå på skinner når man skal få to morgensure jenter, en overeffektiv kjæreste og en overnaturlig morgenfrisk tass (og slik er det hver eneste morgen) ut av huset for å rekke skole og jobb.

Det var DA jeg virkelig burde forstått at senga hadde vært beste oppholdsplass denne dagen da vi småløp ut i bilen for å unngå å bli altfor bløte. Det var DA unga hyler at det er vått i bilen at jeg burde skjønt det... Alikevel er den avbrutte prinsessedrømmen fortsatt litt for altoppslukende i en morgentrøtt hjerne og jeg skjønner fortsatt ikke at jeg burde oversett det normale med å stå opp. Hvorfor i hel.... er det vått i setene, på dashbordet, på gulvet????!!! Har det lekket inn i bilen?? DA skjønner jeg DET!! Da jeg ser opp i taket ser jeg rett opp i himmelens våte gråvær, det er ingen takluke der!!! For den ble åpnet i går da sola varmet bilen og vi kosa oss med vind i håret og Springsteen på full guffe..... Ja, det var da jeg forstod det! Noen morgener er ikke som alle andre:(

Så det ble noen gloser fra en overeffektiv kjæreste og bekymra spørsmål fra lattermilde unger før setene ble dekket med badehåndklær... Av og til hjelper det ikke å si unnskyld altså... Av og til blir ikke alle rutiner fulgt (for vi har jo fått oss en garasje som er fast biloppstillingsplass....bare ikke i natt...). Grrrrrrr......

Jeg burde ha lagt meg i den gode tørre senga mi da, men neida - unger skal på skole og de må komme til rett tid og jeg har en jobb som må følges opp! Så vi slipper av en sur kjæreste før vi parkerer et godt stykke unna skolen fordi Skolegata er strengt forbudt for kjørende travle foreldre. Jepp, da var det klart at denne dagen var særdeles dårlig dag! Himmelen åpnet alle sluser på full åpning. Unga fikk paraplyen mens mor sjøl småløp i sine sommerhvite klær til skolen. Jada, mors sminke rant, håret var flatt og lite lekkert, hvite klær var nå nesten gjennomsiktig....Men smile høffelig god morgen til SFOpersonalet det gjør vi (vi er jo oppdratt riktig). Nuss og klem til unger før jeg løper ut på skoleplassen som nå ligner en liten innsjø. Plask, plask....sølesprut, våte sokker, hvit bukse er plutselig ikke hvit lenger....Grrrr.... Senga står nå frem som et enda tydeligere valg, men det er for sent nå...

Jeg tar valget om å dra hjem for å bytte da jeg ikke er intresert i noen høstforkjølelse nå. Jernbaneundergangen har nådd sitt klimaks og flommer over av vann... Men frem må vi så vi lurer oss forsiktig over. På andre siden av oversvømmelsen får Springsteens "Born in USA" en lite kledelig dunkeskurelyd som mistenkelig kommer fra bilens underside. Og ja, ganske riktig.... Ved nærmere ettersyn oppdages det at bunnpanna (nå er ikke jeg bilekspert, men det var da ei plate under bilen som sikkert har en misjon om å beskytte bilens vitale deler...) henger ned på bakken..... Så etter klesskift bærer det ned til kjæresten, som ikke kan sies å være i noe bedre humør, for å få festet den løse plata midlertidig. Og jada, jeg kan se og høre kjærestens mannlige kollegaer småle hånlig av hjelpesløse og talentløse damer.....

Uff, jeg burde virkelig ikke ha stått opp i dag!! En time senere enn planlagt ankom jeg jobb, låste meg inn på kontoret hvor jobb har hopet seg opp på de to skolepermisjonsdagene jeg har hatt med Tassen, bare for å innse at jeg måtte moppe opp regnvann på gulvet etter å ha luftet i 15 minuttter. Noen signaler skal tas mer alvorlig! Men takk og lov for flotte solstråler på jobb - det er godt man har noen som kan dra enn opp igjen når den norske regnskuren tar overhånd!

Og godt med gode venner som inviterer på is og drikke, skravlings og tegnefilm for unga på kvelden. Det var en herlig avslutning på en heller kjedelig dag. Og bilen står nå til tørk og er vi heldig splipper jeg badehåndkle i morgen.

Håper dere andre har hatt en god dag!

Kos dere med denne -  Humørpille, det skal jeg! Truls Svendsen tar seg ikke så høytidlig så da kan jammen jeg gjøre en liten bommert jeg og...Bilen overlever, jeg har lært en ny ting (garasje er til for å brukes) og det kan bare gå en vei nå;)

God natt!