Den som leter den finner....

Det begynner å bli noen måneder siden sist...

Dager og uker har gått;  høsten har ankommet tidligere enn forventet, sommeren tittet innom og ga oss en smakebit av hvordan norske sommere kan være og våren var her med løfte om masse energi. Og det var vel da det ble borte...

Det er ikke alltid man vet hva man har selv om det liksom ligger der så åpenlyst... Enten glemmer man at det er der eller man gidder liksom ikke å bruke det... Og det er vel egentlig det som gjelder for meg. Jeg gidder ikke, ganske så bedagelig av meg og velger ofte den enkle veien. Og gidder man ikke lenge nok glemmer man at det er der....Er du ikke enig?!

Men av og til kommer det en liten påminnelse om at det var noe man burde bruke innimellom.... Men det overses, det er da sååå mye annet å finne på;)Lenge leve gode argumenter!

Men i dag

 fant jeg det jeg innerst inne visste jeg ikke hadde lenger, men som jeg håpte at var der...

Muskler!

Utrolig, men sant!

 

 

 

Kjernemuskelatur, rette og skrå, bak og foran....

Stive og ømme muskler som holder kroppen i gang. Godt gjemt under en ytre innpakning var det jammen meg mange muskler som verket etter å bli pint i dag!



Kom igjen nå!! Litt til!! (Pust) Bare tre til! Kom igjen (pes), ikke lur deg unna....Puuuuhhh...



 

 

Med høsten er det altså klart for Frøken Fryds skippertak (skippertak er noe jeg er veldig flink på;)) for vedlikehold av mitt tempel. Og i dag startet moroa (og smerten) med pilates!! Vel og merke etter åtte km på sykkelen. Det var åtte varme og svette km, men egentlig ganske så godt. Men jeg må få meg noe sikkelig treningsmusikk, da det liksom ikke var like enkelt å pushe seg selv til barnetimen på radioen....Men jeg kom meg gjennom før jeg med ryggen rak kunne finne plassen i treningssalen for en herlig time med pilates.

 

 

Som gammel fotballspiller er det fysisk umulig( det er mot alle naturlover) å gjøre denne øvelsen med rette knær... Men Pilates er knall!!

 

For pilates er en ålreit treningsform som ikke krever all verdens kondisjon, men samtidig blir musklene sterke og man får pustet rett. Pusting er virkelig en treningssak (alfa og omega... skulle vel egentligvære barnelære) når man er så stresset at man puster like overfladisk som en fisk på land..... Så dette er en treningsform som passer ypperlig for meg! Det er bare at det er noen måneder siden sist kjernemuskelaturen måtte gjøre noe annet enn å reise seg opp fra sofaen... Og når det er noen måneder siden så gjør det en smule, bittelitt, vondt å bruke disse!!

 

Jeg fikk virkelig kjent hvor vondt det var i kveld, men fy dærsken så godt det er etterpå!!! Så stolt man blir av seg selv! Tror jeg gikk litt rettere hjem igjen med litt mer sprett i stegene, dog med litt gele i låra... Men hvorfor er jeg ikke flinkere til dette??

 

 Det er jo så kick!!!

Hver gang blir man jo høy på adrenalin!!

 



I am the champion!



 

Men da er vi i gang - musklene er gjennfunnet og skal brukes;)

Takk til Hanne som var med som silent treningspartner - gleder meg til neste gang tårene skal sprenge, musklene skal dirre og kroppen styrkes!

 



Morgendagen blir ille grusom, jeg vet at jeg kommer til å ha gangsperre og helt sikkert vil trenge assistanse for å sette meg ned på do...

Men man skal kjenne at man lever!!!

Jeg er meg; flink til å gi meg selv mange gode argumenter, skyve ting foran og
håpe på enkle løsninger:) Meg i et nøtteskall!

 

Ha en herlig uke!!

 

Klem