Livets lærerike omveier...

På mandag har vi skolegutt i huset - utrolig!

Tassen starter i 1A og skal sitte på skolebenken for å lære ny lærdom - lærdom som skal bringe han videre på veien hans. Lærdom som skal gi han muligheter og utfordringer. Gutten vår er blitt stor - tiden flyr... Ikke lenge før han er tenåring og ikke vil være mors lille gromskjert lenger;)

Tenk som tiden flyr.....

6.september kom Tassen - helt perfekt!

For snart seks år siden fikk Kjæresten og jeg oppleve livets skolebenk. Gleden over å få en herlig gutt var ikke strake veien til et rolig og godt familieliv, vi tok noen omveier hvor uro, tårer, fortvilelse, men også omsorg, små gleder og håp var overveldende.

Så vondt det er å oppdage at det kjæreste du har er sjuk og du ikke vet hva som er galt. Morshjertet merket det allerede da han ble lagt til brystet at noe var galt... Magefølelsen skurret... Det lille nurket er så avhengig av deg, så svakt og så lite, så prisgitt en livredd mor.



Følelser farget av sorg og glede.



Dette fargerike teppe kommer jeg aldri til å glemme! Dette symboliserer for meg alt vi opplevde gjennom tiden på lokalsykehuset og Ullevål - varme, små gleder, livsglede og angst. Dagen da verden raknet, dagen da vi ble prisgitt leger og sykepleiere, dagen da vi forstod hva livet betyr , ble Tassen lagt på dette teppet før han ble fraktet inn i sykebilen på vei til Ullevål. For en forferdelig følelse å overlate babyen sin til ukjente mennesker... Den bilturen inn til Oslo liggende tett bak sykebilen er den lengste turen jeg har hatt. De tankene og tårene vi felte da var vonde....

Men vondere ble det da Tassen var i ferd med å forsvinne fra oss, da ble det klart for oss at dette var alvorlig! Aldri har verden vært mer stor, kald, ensom og stygg som da!! Aldri har jeg følt meg mer fortapt og maktesløp som de neste timene hvor legene "pepret" oss med alle mulige diagnoser og spådommer. Den første natta lå vi på et gjesterom over gangen, det var ikke mye søvn da vi utvekslet tanker om fremtiden og hva vi kunne forvente oss....

Leger, sykepleiere, blodprøver, nyrer, slanger, misdannelser, operasjoner, tårer, sinne, sykehuskorridorer, smertestillende, venting, undersøkelser.... Utrolig hvor mye en liten kropp kan tåle av smerter?! Hvor mange slanger og nåler har en baby plass til i sin lille kropp? Hvor mye tåler et morshjerte før det revner? Hvor mange dager orker en nybakt familie uten sin lille tass?

Dyktige og kloke leger, omsorgsfulle og energiske sykepleieengler, familietid, kvalitetstid, omsorg, informasjon, gode tanker, familie, venner..... Hver dag ble vi møtt av et blidt ansikt som kom med de rette ordene når vi trengte det. Hver dag fikk vi bruke tiden på vår lille familie, på Tassen, Frøken Fryd og på oss selv - gull verdt hver eneste time! Gleden over de små tingene som gjorde dagen god. Den boblen vi levde i på Ullevål var trygg og god. Og uansett hvor rart det enn høres ut så var det godt å være der!

Vi har lært mye de tunge stundene, og vi vet det kommer flere tunge stunder, men de får vi ta etterhvert:)

Tassen vår er tøff!

Han takler det som kommer, og vi skal takle det sammen med han. I mellomtiden skal Tassen vår være stolt skolegutt! Hvem hadde trodd for seks år siden  at han skulle være så flott??!

Den største utfordringen for han nå vil være å sitte stille på skolebenken med konsentrasjonen på plass:) Det blir nok vanskelig for en gutt som har så mye han skulle gjort og sagt;)

Gutter er gutter - dette blir spennende!!

Til alle dere andre med ferske skoleunger - kos dere og nyt det:)

Klem