Bestefar og Pippi

Vel overstått morsdag:)

 

 

Selv feiret vi det med en fastelavensbolle etter en kald, men hyggelig tur på skøytebanen. Så moro å se unga kose seg på glattisen og det er tydelig at det er stooor fremgang siden i fjor...;) Kjæresten og unga avslutta dagen på forestilling med Pippi Langstrømpe. Det var to lykkelige, men svært trøtte unger som kom igjen etter å ha sett verdens sterkeste jente.

 

Men det er ikke bare Pippi som er sterk!

De siste ukene har Pippi-genet blitt mobilisert i flere av jentene/kvinnene i familien, men også hos nabofamilien i tøffeste J og hennes alltid sterke og flotte mor.

 Man vet aldri hvor mye man klarer av smerter, fortvilelse, frustrasjon, tårer og bekymringer før man er midt i det! Man tåler mye når man skal beskytte sine, spesielt barna våre. Da tror jeg selv Pippi kommer til kort når kjempende mødre forsvarer og beskytter sine barn!

Men en klem eller noen gode ord trengs om man skal holde det oppe:)

 

De siste to ukene har vært slitsomme for familien da min bestefar døde brått, men alikevel ventet etter et år fylt med mye sjukdom. Det ble et stort tomrom for bestemor og deres døtre, han har på sin måte tatt mye plass som eldste mann i familien, men også med tanke på sykdom som har medført ulike praktiske utfordringer. Den første uka ble preget av mye følelser, sykdom og praktiske gjøremål for døtrene og jeg hjalp til litt der jeg kunne. 

 

Frøken Fryd tok det også tungt, men var fast bestemt på å se sin eneste oldefar. Som sykepleier opplever jeg døden som en naturlig del av livet, og jeg mener at unga har godt av å delta i sorgen, men også de gode minnene rundt den som er borte. Jeg snakka mye med ungene i forkant om oldefars sykdom, smerter, hvordan de husket han og mine minner om han og de fikk hele tiden beskjed om at de kunne ombestemme seg når som helst.

 

Dagen da vi dro til kapellet for å ta i mot oldefar var store deler av familien samlet. Unga var klare og begravelsesagentene var så lette og hyggelige.

Min bestefar hadde fått det godt nå, så glatt i huden, men et lite smil om munnen og fri for plager og smerter.

Unga hadde tegnet hver sin tegning til oldefar som de ga han ogvi la oppi et bilde av alle oldebarna sammen med han og oldemor samt et bilde av døtrene med han. Så er han ikke alene. Tassen studerte nysgjerrig oldefar og Frøken Fryd funderte i sitt stille sinn. Etter kapellet reagerte Frøkna med sinne og marsjerte vekk fra oss andre. Etter en samtale kom det frem at det ikke var skummelt å se oldefar, men rart fordi han ikke kunne svare henne og prate med henne. Sinnet gikk bort etter at vi snakket om at oldefar nå har det bra og at han var stolt over at hun kom og sa ha det for siste gang til han.

 

Selv følte jeg at sykepleierollen var det som styrte meg, dette var naturlig og det var dette bestefar ønsket. Vi var alle forberedt på at dette kom til å skje snart da det er begrenset for hvor mye kroppen skal tåle...

Så kom begravelsen.

 Bestefars kiste var pyntet med flotte kranser fra bestemor, døtre og svigersønner, nær familie, venner og slektninger. Lys og stillhet. Kirka fyltes opp av bestefars gamle venner og av familie. Så strømmer musikken og melodien til Nella Fantasia gjennom kirkerommet... Da brast demningen og minner fra barndommen fylte kroppen....Tårene rant og min yngste fetters armkrok var god å ha. Så rart at enkelte lyder, sanger eller lykter kan få frem gamle minner... Pie Jesu hjalp heller ikke til med å holde maskaraen på plass... Det ble en tung dag, men også en hyggelig dag med gjensyn av mange kjente fjes man har sett gjennom barndommen på bestemor og bestefars kjøkken.

 

Så Pippi har vi alle i oss, og med morsdagen som var i går så sendte jeg nok en ekstra tanke til min bestemor som starter et nytt liv hvor en vegg mangler i hennes hverdag. En ekstra tanke til mine tanter og mor som har mistet en av sine rollemodeller og støtter. Det er ikke bare muskler av jern som gjør oss sterke, men våre tanker, mestringsevne, hjertevarme og vilje! Og det er noe vi må vise hver dag!
 

 

Hvil i fred bestefar <3

 

Sammen skal vi som er igjen ta vare på bestemor, men også hverandre!

 

Klem