onsdag 12. desember 2012

Ikke bare bare glede


 
 
Jeg er heldig og min familie er heldig!

Vi har varmt hus, mye god mat, penger nok, klær og alt det nødvendige. Vi har hverandre, vi har familiene rundt oss og vi har venner. Vi gleder oss til jula og vi gleder oss til å kose oss i selskapligheter, men også til å være alene bare vi fire. For oss er jula bare kos, glede og hygge!

Men desverre er  det ikke alle rundt oss som har det slik av ulike grunner. Noen mangler det grunnleggende som mat, hus og penger, andre igjen har alt dette, men mangler noen å dele det med. Andre forbinder jula med sorg, frykt og alt annet en kos.

Jeg skjønner at jula kan bidra til å forsterke fattigdom, ensomhet og vonde tanker når "alt" og "alle" rundt deg er over seg av glede, kjøpemani og sosiale greier. Det er greit å tenke på dette når man sjøl sitter der som plommen i egget og nyter livet.
Kilde: photosight.org

"Dei vakraste er ofte dei mest einsame."


 

Etter at tøffe og flotte Reidun søkte om noen å feire jul med har det norske samfunnet "eksplodert" i gode gjerninger ( Julesentralen og Frelsesarmeen)  og folk har plutselig oppdaget at det finnes ensomme og fattige folk der ute. Jeg syns det var et viktig initiativ av Reidun og det har virkelig fått fokuset på noe utrolig viktig! Og nå skal mange åpne sine hjem til de som ønsker det!
Kjempeflott!!
Men har det ikke alltid vært ensomme folk der ute, og vi har vel egentlig visst det og!? Kanskje vi bare ikke har villet ta det inn over oss for da ødelegges vår egen juleglede? Måtte virkelig en tøff gammel dame åpne våre øyne for at vi skulle forstå at noen trenger økonomisk hjelp for å kjøpe gaver til unga sine, at noen må gå til Frelsesarmen for å få julemiddagen eller at noen trenger selskap?

Og vil folk fortsette å huske på det når jula er over? Vil de fortsatt åpne hjemmene og lommeboka si slik at de som har det vondt hele året ikke blir glemt når det nye året kommer?

Vi skal ikke åpne vårt hjem for noen fremmede i år, mulig jeg er litt lite raus og kanskje egoistisk og driver med dobbeltmoral, men jeg vet ikke om en fremmed ville kost seg så mye når huset er fult av familie - små og store, og alle vet vel at med små unger i huset har det og en tendens til å bli mye gaver til de små og at dette kan ta litt av... Iallfall vet jeg at de eldre i familiene våre synd det kan bli litt mye mas og stress med dette. Men man skal ikke se bort i fra at man en gang når unga blir litt eldre at man kan åpne sitt hjem. Om det er noe så bidrar vi godt i Frelsesarmeens julegryter og håper at dette kan bidra til at barnefamilier får en hyggelig kveld sammen med sine.



Men hva om vi alle smiler til kassadamen eller den fremmede vi møter på gata, sier hei til naboene selv om vi ikke er omgangsvenner med de, hjelper en eldre med bæreposene eller 1. klassingene trygt over den trafikerte veien? Hva med å send et brev til en gammel venn ( jeg vet jeg har mange jeg burde sendt....) eller besøke noen det er lenge siden du har sett? Kanskje vi alle skulle hatt som leveregel å gjøre minst en ting hver dag som er til hjelp eller glede for en annen? Vi kan vel alle gjøre små ting selv om vi ikke inviterer noen hjem på julekvelden!

Gi et smil!


Klem



2 kommentarer:

  1. Svar
    1. Er jo litt merkelig at nå skal liksom "alle" gjøre en god gjerning, men det burde vi jo alle gjøre hele året....

      Men takk for at du kommenterer på bloggen min;)

      Slett

Takk for at du leste min hverdagstanker!

Om du legger igjen en kommentar så blir jeg glad:)